KOSTHOLD

Flere faktorer som spiller inn for riktig balanse i forhold til kosthold og mosjon

Syre- base balansen:

Et fellestrekk for veldig mange i vår kultur er en generell fedmeepidemi og ansamling av overflødig vann i kroppen, som skyldes bl.a. for stort inntak av gammel mat, raffinerte produkter som sukker, hvetemel og melk/margariner. Dette påvirker kroppens syre- base balanse. Hurtigmat, kullsyreholdige drikker (brus), røyking og stress gir kroppen en for sur belastning på sikt.

Væskebalanse:

Bindevevet er bygd opp av  proteiner og sukkermolekyler, og for mye syre lagret i bindevevet bryter ned sukkermolekylenes struktur slik at bindevevet blir som en svamp som trekker til seg væske. Vi får væskeansamling i kroppen. Dette kan i sin tur gi oss plager som hovne ledd, med immobilitet som resultat.

Forbrenning/Stoffskiftet:

Det er svært stressende for kroppen å utsettes for bl.a. slankekurer og dietter med altfor mye melkeprodukter/Omega6 fettsyrer og rødt kjøtt/blandingsprodukter av kjøtt, uten tilførsel av tilstrekkelig med sunt fett, grønnsaker og frukt som inneholder viktige mineraler, omega3 fettsyrer og vitaminer. Allerede etter 4 dager på en slik kur, uten tilstrekkelig tilførsel av basegivende mineraler og sporstoffer, begynner skjelettet å avgi kalsium da kroppen blir for sur. På sikt kan kroppen utvikle trøtthetstegn og ubalanse i mineralstoffskiftet som kan være alvorlige.

Stoffskiftehormoner:

Thyroxin (T3) er den aktive formen i blodet og et forstadium til lagringsformen for Skjoldbruskkjertelhormonet (T4).  T3 har en kraftig innvirkningen på forbrenningen fordi det øker næringsopptaket til cellene og mitokondriene (cellenes kraftverk). Resultatet er økt energiforbruk og fettforbrenning. Dette avhenger imidlertid av oksygentilførselen til cellene. Det øker utskillelsen av frie fettsyrer fra fettvevet og øker virkningen av andre fettforbrennende hormoner som veksthormon og glucagon. Sinnssteming og våkenhet påvirkes også i sterk grad. For lite T3 er forbundet med kronisk tretthet og tendens til å legge på seg. T3 øker derimot antall fettceller. Ved et tidligere medisinsk missbruk av T3 uten at en har lavt T3 i utgangspunktet, ser vi at disse menneskene har svært lett for å legge på seg.

Hormonbalansen er viktig for vektreduksjon og senere vektkontroll:

Hormoner er signalstoffer som har en kraftig innvirkning på hvordan vi har det både psykisk og fysisk. Stressmestring i form av meditasjon, yoga og fysisk aktivitet vil innvirke positivt på hormonbalansen og styrke og balansere nervesystemet. Negativt stress i form av giftstoffer i mat og miljø krever kontinuerlig avgiftning. I tillegg kommer norsk helseekspertise med anbefalinger om magert pålegg, lettmelk, geitost og syltetøy som påvirker hormonbalansen i negativ retning. Et kosthold med margariner og brød fremmer betennelse fordi det inneholder mye glucose kombinert med omega-6 fettsyrer. Altfor mye brød av tradisjonelle kornprodukter omdannes til et mettet fett som ikke er sunt. Ved siden av lavkarbo kan mange trenge tilskudd med lange, flerumettede fettsyrer, som motvirker betennelser og er gunstig for hjernen, blodomløpet og hjerte- karfunksjon.

 Flere hormoner innvolvert:

Over 50 hormoner er innvolvert, og påvirkningen av ett hormon (bl.a. p-pillebruk) vil påvirke de andre hormonene. Ved stress vil kortisol og adrenalin på kort sikt bli utskilt i større mengder enn vanlig og føre til et høyt blodsukkernivå. For mye kortisol bryter ned muskelmassen og tvinger leveren til å omdanne aminosyrer til glucose, mens for mye adrenalin frigjør glucose og frie fettsyrer fra vevet. Normalt vil adrenalinet gi økt fettforbrenning. Det er hele tiden snakk om en balanse. Ubalansen vil føre til redusert muskelmasse, lavere energiforbrenning og økt fettlagring – noe som i sin tur hemmer flere fettforbrennende hormoner i å gjøre jobben sin.Glucagon og veksthormon er hormoner som øker blodsukkeret over lengere sikt. Ved balansert utskillelsede de virke svært stimulende på fettforbrenningen i tillegg til å øke muskelmasen. Regelmessig mosjon (særlig styrketrening) og proteinrike matvarer  + dyp søvn øker utskillelsen av disse hormonene. Altfor mye stress, overtrening og dårlig søvn over lengere tid kan føre til overvekt og dårlig fysisk form.

Overvekt opprettholder en usunn tilstand:

Overvektige kropper blir ettehvert resistente mot hormonene insulin og leptin. Dvs. kroppen oppfatter det ikke. Insulinet produseres i bukspyttkjertelen og frigis i kroppen rett etter et måltid for å senke blodsukkeret. Det hjelper til å åpne kroppens celler for å frakte sukkeret vekk fra blodbanen. Leptinet er svært viktig for fettforbrenningen og metthetsfølelsen. Mens overvektige produserer mer leptin enn normalvektige hjelper det likevel ikke, fordi overvektige kropper ikke oppfatter det. Det kan være en grunn til at enkelte blir tykke. Grehlin er et appetittregulerende hormon som øker når man er sulten og reduseres ved matinntak. Derfor opplever de som slanker seg en ubehagelig sultfølelse som har som mål å få dem til å spise slik at de øker vekten igjen.

Flere grunner for å spise mer fett:

Derfor er det flere gode grunner til å spise mer sunt fett; det senker sultfølelsen og holder et jevnere blodsukker og balanserer de andre hormonene. Dessuten vil økt fettinntak øke testosteronnivået og dermed gi økt fettforbrenning. Det mannlige kjønnshormonet produseres i testiklene og i små mengder i binyrene hos kvinner. Ved overvekt derimot, vil man omdanne en andel av testosteronet til østrogen – dette er uheldig for menn både av hensyn til sexlyst, men også risiko for prostatakreft. Her er det nok en gang snakk om balanse. Kort sagt gir økt inntak av sunt fett økt testosteronproduksjon og økt seksualfunksjon og sexlyst. (Se underkappittel om hormonhermere).

Del artikkelen på